Estlands økonomi er en kapitalistisk, åpen blandingsøkonomi i EUs indre marked. Den har på 20 år blitt en åpen, moderne tjenesteøkonomi med innslag av avanserte teknologibedrifter. Tradisjonelt har landets økonomi vært dominert av landbruk med lav foredlingsgrad. I 700 år var Estland preget av livegenskap og underlagt fremmede makter – Danmark, Tyskland, Sverige, Russland og Sovjetunionen – som fokuserte på jordbruksproduksjon og dikterte landets økonomiske politikk fram til 1918. Tre jordreformer etter den tid har kullkastet estisk landbruk.

Etter uavhengigheten i 1991 har Estland raskt utviklet en markedsøkonomi med del- og helprivatisering av en rekke industrier. Landet ble i 1994 et av de første i verden med flat skatt uavhengig av inntekt, og i de to neste årene ble den flate skattesatsen redusert fra 25 % til 24 % og 23 %. Estland har lagt vekt på en stabil valuta, stimulans av utenlandske investeringer og orientering mot frihandel gjennom EU-medlemskap. Den 27. juni 2004 ble valutaen i Estland tilknyttet den europeiske vekslingsmekanismen. Innføring av euro var opprinnelig planlagt i 2008, men høy inflasjon har ført til at fristen er forskjøvet til 2010. Eksport bidrar til mer enn 50 % av BNP, hvorav 80 % av Estlands handel er med EU.
Fler utmärkta artiklar från Wikipedia på norska ...